Lofotenblogg

Da var vi i gang med et nytt og spennende år – 2018!

Lofoten er dekket med et hvit brudeslør, – pudder på hver fjelltopp og knaus. Lekeparken ligger lystig og lekker for alle som liker vinter og skiaktiviteter. Så langt virker det svært lovende for sesongen 2018, snøen daler ned og legger seg som et hvit teppe over Lofoten.

Mange har allerede børstet støv av skiene, og allerede tatt sin første topptur. Skiløypene er preparerte for dem som liker best å gå med bortoverski. Alt ligger klart for en ny eventyrvinter men mye fart og moro!

Den 6. desember så vi sola for siste gang i 2017, men lørdag den 6. januar dukket den kjærkommen opp igjen.

Dagslyset er fremdeles kort, men med den hjemvendte sola blir dagene lengre og lysere for hver dag som går. Med en god hodelykt på tur i tilfelle mørket faller på, er det null problem å komme seg opp og ut. Er du riktig heldig får du oppleve naturens eget fyrverkeri på fjelltoppen – nordlyset som danser over himmelen som bølger seg vakkert i stjerneskinn over øyriket i vest. For en ekte lofotværing som har opplevd dette før, er det like fascinerende og flott hver gang. Jeg gleder meg som en unge til flere opplevelsesrike turer i mitt nærmiljø og bakgård.

Kanskje vi sees på en topp i Lofoten denne vinter? God tur i hvert fall 🙂

Det nærmer seg jul med raske skritt og noen har kanskje vanskeligheter med å finne den perfekte julegave. Frykt ikke, jeg har det perfekte gavetipset til deg!

Kristin Folsland Olsen, fotograf, journalist, foredragsholder, programleder og som har vært med på flere ekspedisjoner, har laget den perfekte gaven, en turbok fra Lofoten. Drammensdama og globetrotteren har som mange andre, forelsket seg totalt i Lofoten. Kristin har realisert sin drøm om å flytte hit til et av de vakreste øyriker i verden.

I 2016 ringte Kristin til meg og spurte om turtips til turboka si som hun skulle oppdatere og forbedret. Hun trengte også guid og fotoobjekter til boka si. Dette resulterte i fjellturene Håtinden på Vestvågøya, Kitinden og topp 730 fra Moskenesøya. Boka er utgitt både på norsk og engelsk.

Kristin er ei jente som tør og satser 100 %, hun lever av sin hobby og genuine interesse for naturen. Denne jenta sprer glede og inspirerer til nye oppdagelsesturer.

Boka kan kjøpes hos bokhandleren, netthandelen og turistinformasjonen i Lofoten. Kristin vil dele en av turene fra boka med dere,  s 64-65 Kongstindan.  Er man i Svolvær, er Kongstindan verd å besøke.

Norges lave valutakurs er kanskje en enda sterkere grunn til å besøke Lofoten. I sommer opplevde vi en stor økning av turister, også mange nordmenn valgte å feriere i sitt hjemland. Vil dere oppleve og se Lofoten på nært hold, gir boka mange flotte tips til turer og opplevelser i fra øst til vest. Velkommen skal dere være til Lofotens vakre øyrike, så sees vi kanskje på en av de mange flotte fjelltoppene her?

November – en ventetid før julen og før vinteren setter inn. Om noen få uke er solen borte i 1 måned i Lofoten. Da er det fint å bruke tiden ute og nyte de siste solstrålene som 2017 har å by på. Har du ikke opplevd lyset i november og desember i Lofoten, har du virkelig gått glipp av noe!

Det er enda for lite snø i fjellene til skisport, men det er flott å gå på føttene opp på de litt mindre bratte toppene. Utsikten og det flotte novemberlyset varmer når minusgradene kryper nedover gradestokken. Gode brodder eller stegjern er godt å ha med i sekken, samt en hodelykt. Dagene blir kortere og mørket kommer snikende fort på.

Bildene er tatt fra dagens tur til Smortvarden 585 moh. som ligger på Vestvågøy.

Lofotens trolske fjell strekker seg opp fra havet og nesten til himmels. Ute i havgapet er det utallige turmuligheter, og en av dem er Sørvågen – Munkebu. En relativ lett/middels tur som tar ca. 2-3 timer en vei, og som også er fin å gå på høsten. Munkebu ligger idyllisk til med fjellvatn rundt, og leies ut av Lofoten turlag. Hytta er også et fint utgangspunkt til andre turer i området, som fjellkjeden Munken, Hermannsdalstinden, Moldtinden og Støvla.

Frosten er begynt å bite seg fast og gjør stiene glatte og steinene sleipe. I disse dager har det vært to tragiske ulykker i Lofotfjellene. Ha alltid med deg brodder og hodelykt, så er du bedre skodd. Vurder også om det er forsvarlig å gå på de aller høyeste toppene der det er bratt og ulendt terreng . Dagene blir stadig kortere og mørket kommer fort. Det er ikke alltid like lett å beregne tiden man skal bruke på en tur, derfor er det lurt å ha med hodelykt «just in case».

Utsikten er formidabel og det flotte høstværet setter en ekstra spiss på turopplevelsen.

Høsttur med familie og gode venner er gull verdt. Selv om dagene blir kortere og nettene lengre er det fint å være ute i naturen både for liten og stor. I Lofoten er det utallige turer å velge i, både høyt og lavt. Høstmørket kommer fort, så ta med en hodelykt i sekken så du finner veien hjem. Høstfarger, stjernehimmel, måneskinn og Nordlys – et fantastisk natur-show!

I Norge er det det siste dag av friluftlivets uke (2.-10. sep). Målet er å inspirere enda flere til å komme seg ut, ha det gøy og skape gode opplevelser. I Lofoten arrangeres det flere fellesturer gjennom Lofoten turlag og turistforeningen.

I Svolvær har de nylig opprettet Barnas Turlag Vågan, et lavterskeltilbud for alle. Et flott tilbud for å bli kjent og møte andre turglade familier. Første tur går av stabelen under folkehelseuka 18-24 september. Tur til Nøkksætra med overnatting for de som ønsker det. Så meld dere på og skape gode opplevelser og minner 😊

 

Høsten er her og vi kan glede oss over mange flotte turer ute i naturen, det er en fargesprakende årstid. Blå himmel, solskinnsdager, kjøligere netter,  skogkledde åser og fjell i  utallige nyanser av grønt, gult, oransje og rødt. Det blir mørkere, stjerneskinn og ikke minst nordlyset som danser over himmelen. Ja, høsten er en fin tid 😊

Sist helg ble det en tur til hytta vestover i Lofoten med en flott fisketur på fredagskvelden. God fiskebitt og fangst hører med, men vi var også velsignet med et flott Nordlys-show. Vi ble liggende på svaberget å se på stjernene og nordlyset som danset over himmelen – det ble en magisk stund.

Anbefaler å ta fram fiskestangen, pusse støvet av den og gå ut å nyt høsten og alt den har å by på. Fisken smakte fortreffelig dagen etter med nypoteter med rømmesaus til, førsteklasses middag 😊

Viste du at…

Nordlyset var i riktig gamle dager forbundet med mystikk og myter. Folketroen stod sterk blant folk, utallige historier kunne fremstå i flere ulike varianter. For eksempel skulle ikke unger plystre eller rope på nordlyset, for da kunne det komme å ta dem. Eller hvist man viftet med et hvit tørkle, kunne man også bli tatt. Da ertet man nordlyset slik at det ble sint. En annen versjon, sier at vinket man med et hvit tørkle til nordlyset så vinket det tilbake.

Nordlyset ble knyttet til døde kvinners sjeler, spesielt døde jomfruer. Samene regnet nordlyset som en Gud som kunne hjelpe dem i å løse konflikter. Hvis barn ble unnfanget under nordlyset, fikk det spesielle evner. Nordlyset ble også sett på som et varsel på dårlige tider, straff, krig, sykdom og undergang.

I flere år har Narvtinden vært et av mine mål – i går ble endelig ønsket mitt oppfylt. For to år siden forsøkte jeg å gå opp fra Andopsnes, uten å lykkes. De siste 200-300 meterne ble for bratte.

I går forsøkte vi igjen, men da fra Mølnarodden. Her var den fult mulig å bestige 🙂 Gleden var stor da toppen ble nådd, herfra kunne man nyte en nydelig utsikt over store deler av Moskenes og Flakstad.

Turen opp går i vakker Lofotsk natur. Etter den første kneika ligger Solbjørnvatnet som strekker seg hele 5,1 km2. Vatnet åpner landskapet opp og er omkranset av majestetiske fjell. Herfra ser vi Tekoppstetten og Narvtinden. Tekoppstetten må forseres først, og ferden går videre opp ryggen til fortoppen og videre til det høyeste punktet til Narvtinden 688 moh.

En ny sommer er snart på hell og Lofoten har aldri opplevd en så stor oppgang av besøkende. Fremdeles er det et jamt sig av opplevelseslystende turister som ønsker å oppleve litt av det ville og vakre Lofoten kan by på. I år har også mange av søringene funnet veien til Norges hotteste insted for tiden. Lofoten blir lansert internasjonalt gjennom en haug av reklamer som proklamerer vår idylliske plass. Vil vi ha denne oppmerksomheten? Vil vi ha alle turistene som finner veien hit? Ja, hvis farsken ønsker vi turistene velkomne hit! Ja, hvis farsken viser vi stolte fram vår vakre og unike natur!

Det har blitt liv igjen i gamle bygder som sto for forfall. Gamle hus og rorbuer har blitt pusset opp og tatt vare på, noen av disse boligene leies ut til de som ønsker å få et visst innblikk av kystkulturen fra århundre tilbake. Mange nisjer og næringer har blomstret opp i regionen. Både hotell-, restaurant- og handelsnæringen har rekordøkninger i omsetningene. Det er morsomt og godt å se at Lofoten blomstrer!

Masse negativt har blitt skrevet og uttalt i media om turistenes framferd og forsøpling i naturen. Både fastboende i øyriket og politikere har utrykket sine frustrasjoner. Mange synspunkter og uttalelser er sagt, blant annet innføring av turistskatt for å løse problemene Lofoten sliter med pga. den store økningen av turisme. Villcamping, søppel som flyter, folk som «skiter» overalt, parkeringsproblemer, for dårlige og for smale veier er noe de roper over seg for. Mye blir sagt, ingen blir enige og lite blir gjort. Akkurat det samme som i fjor og årene før det…

Jeg har selv vært turist i min egen region i sommer og vandret rundt i de mest besøkte turistattraksjonene fra øst til vest i Lofoten. Jeg må bare si at strendene og naturen rundt er mer ryddige nå enn de har vært på flere tiår. Tommelen opp for lokale lag og foreninger, miljøagentene og strandrydderne som virkelig har gjort en god jobb for miljøet. Også til de turistene og lokale brukere som har forstått hvordan man ferdes i vår vakre natur uten å være til sjenanse for andre, forsøple og etterlate seg spor. Jeg har også sett den store slitasjen på naturen på de mest populære områdene. Villcamping som skjer ved utkjørslene rett ved siden av campingplasser som står halvtomme, eller på privat grunn. Heldigvis er disse en liten andel av turistene.

Jack Berntsen skrev i sin tid en sang der han beskriver Lofoten som et kjempehus, der fjellene er veggene, himmelen er taket og gulvet er havet som omfavner øyriket. Alle som eier et hus vet at det trenger pleie, tilsyn og vedlikehold – utgiftene må betales for at huset skal bestå. Lofoten – vårt kjempehus trenger pleie, tilsyn og vedlikehold for å kunne håndtere turiststrømmen. Kanskje det er på tiden at alle kommunene i Lofoten finner gode løsninger for hvordan man best mulig kan tilrettelegge for turistene som ønsker å feriere her. Slik at vi som bor i øyrike fremdeles stolt kan vise fram vårt rike.

Kanskje det er på sin plass å gjøre noe med allemannsretten (som er ganske uvanlig for resten av Europa) som har dype røtter i vår kulturarv, både med tanke på å håndheve den eller begrense bruken av den. Jeg møtte noen turister fra Italia, Tyskland og Østeriket i sommer. De fortalte at før de kom til Norge og Lofoten fikk de høre at her kan man campe overalt, gå hvor man ønsker, fiske gratis fra havet og greier man ikke å komme seg ned fra fjellet selv, får man jaggu gratis skyss ned med seakingen ved å ringe et nødnummer. Ganske unikt spør du meg, ikke mange andre land kan by på slike fasiliteter og goder.

Innbyggerne i Lofotkommunene har valgt sine kommunerepresentanter, det er kanskje de som må se på hvordan man best mulig kan få på plass en bedre plan for å håndtere turiststrømmen. Kommunene kan for eksempel selv lage egne arealplaner og gjennom disse regulere bruken av allemannsretten for å begrense uvettig villcamping. Kanskje kommunene skulle ha ansatt noen som kan håndheve Lofotreglene i sommermånedene – «Lofoten ranger». Ett samarbeid med private aktører som har fortjeneste på turisme kan også være med på å bidra til å gjøre Lofoten bedre. En viss prosent av inntektene kan gå til å tilrettelegge for søppeltømming, øke toalettfasiliteter og tilsyn/renhold av dem. De må jo også være interessert i å tilby et rent og vakkert Lofoten – det er jo tross alt deres levebrød. Et spleiselag blant brukerne/turistene, veivesenet (vi trenger ikke gullbelagte designtoaletter til millioner ved utkjørslene), kommunene, fylke, stat og andre private aktører som yter godt av turistmagneten Lofoten er kanskje det som må til for å få det til!

Økt omsetning av turisme gir penger både i statskassen og kommunekassen, litt må da kunne tilbakeføres til Lofotens kjempehus som trenger sårt renovering og oppgradering!

 

Endelig kom sommeren til Lofoten og da må man ut å nytte godværet 🙂

Flott tur inn Reinefjorden, Bunesfjorden og Kjerkfjorden i kajakk med overnatting og camping på Bunesskaret. Fjelltur til Helvetestinden og Segltinden. Ubeskrivelig og minneverdig tur i vakre omgivelser og flott selskap. Har du ikke vært i paradis før, er det bare å dra hit – indrefileten av Lofoten. Godt å ha med lokale guider som viser vei og har utstyret i orden 🙂 Stor takk til Ranveig og Henrik 🙂

For ca. 12000-10000 år siden var Norge dekket av is. Havnivået sank hele 24 meter og isen var enkelte steder 3 kilometer tykk. Isbreen som dekket hele Skandinavia, trakk seg først tilbake i kystområdene. I Lofoten kalvet breen og ble brutt løs ved eggen av storhavet og ble isfri før innlandet.

Under istiden ble landskapet formet slik vi i dag ser det (bortsett fra vegetasjonen som kom etter hvert, samt erosjonene fra vær og vind). Fjellet ble slipt runde og spisse, noen plasser slipte isbreen fjellet fra begge kanter der det ble dannet skarpe knivegger. Isbreen førte også med seg masse stein, grus og store steinblokker og la igjen enorme mengder med morenemasse.

I dag kan vi se U og V-daler, store flytteblokker eller kampsteiner som de også blir kalt og merker i fjellet/berget der steinblokker er blitt skuret bortover av de enorme kreftene fra isbreen (på fagspråket kalt skuringsstriper og sigdbrudd).

På turen i dag så vi spor etter isbreen som lå som et stort og kaldt teppe over Lofoten for omlag 10000 år siden. Vi så store steinblokker og merker i berget fra istiden. Både fasinerende å se og undre seg over… Før i tiden forklarte gjerne folk disse merkelige fenomenene at det hadde vært kamper mellom troll eller jotner som hadde kastet dem etter kirker eller noe annet de ikke likte slik at steinene ble liggende der de ligger i dag. Derav navnet kampsteiner 😊 Ofte er flere slike flytteblokker knyttet til sagn, slik som kampsteinen som ligger utenfor Lofotkatedralen i Kabelvåg.

Så tenk på det når du ser noe rart eller mystisk når du vandrer i fjellene i Lofoten. God tur og husk, hold øynene åpne å se deg rund! Kanskje du ser et troll eller jotne som har vært på fære… 😊