Kongstinden alpinsenter

Flott i alpinbakken i Svolvær

Dagen i går ble brukt i Kongstinden alpinsenter. Vinterferie og et strålende vær. Mange barn og voksne var og kjørte og koste seg på ski. Solen skinte og det gjorde også vi 🙂 Alpinsenteret drives på dugnad og alle frivillige gjør en fantastisk jobb slik at barn, unge og voksene kan ha dette tilbudet. Tusen takk!!!

I hele vinterferien har bakken åpen fra kl. 11.00-16.00. I tillegg har også skistua også åpen der man kan varme seg litt og få kjøpe litt mat og drikke. Så har du ingenting annet å gjøre, kom deg opp i bakken og kos deg på ski mens du nyter utsikten fra toppen  🙂

En ny og flott solskinnsdag i Lofoten

Opptråkket spor over Store Nøkkvatnet, og i enden er det solskinn.

Flott tur rundt fjellet i dag også. Blåste friskt, men kler man seg godt og er kontinuerlig i bevegelse greier ikke kulda å gripe fast.

 

Ryten – vinter og solskinn

Vakker utsikt så langt øyet kan se.
Beate og Kristin ved varden 543 moh.
Kristin tester skiføret…
På tur opp, Kristin og meg med Kvalvika under.                                           Foto: Beate Ottemo

Lofoten er badet i sol, da er det bare å komme seg opp og ut – tidlig en søndags morgen. Få på seg et lag med ullklær, yttertøy og pakke sekk og utstyr, kjøre til Bergland for å gå opp til Ryten. Man kan ikke annet enn å nyte. Vakker natur, vakre venninner, vakkert føre og ei sol som skinner og varmer våre vinterkledde kropper. Vi smiler om kapp med sola der vi vinner høydemetre, med toppen i siktet! For en dag! Dette lever man ekstra lenge på. Værmeldingen viser masse sol framover! Gå ut og nyt og kos dere i Lofotens store og vakre lekegrind!

Moloen i Svolvær, mer enn bare en molo

Ut på moloen står feskarkjerringa og speider etter mannen sin.
På tur ut til moloen passeres fisk på hjell.

Ytterst utpå Svinøya ligger moloen, innseglingen til Svolvær havn. Det er en flott rusletur både sommer som vinter å gå hit. Her passerer du fiskehjeller som nå er i bruk. Her henges skreien som blir tatt opp under Lofotfisket som foregår i disse dager. Ganske eksotisk, en spesiell odør som lokalt blir omtalt – «det lokta pæng». Blant fiskehjell, måseskrik, og båtene som kommer og går kan man gå helt ytterst på moloen.  Ytters står feskarkjerringa og speider etter feskarn. Skulpturen er laget av billedhuggeren Per Ung. Verdt et besøk 🙂

Æ lengte ut til Flakstad

Strømsneset og Andopsnes, med Kitinden og Brasråstindan som stiger opp fra Selfjorden.

Utpå Andopsnes står et gammelt ærverdig nordlandshus bygd en gang på begynnelsen av 1800-tallet. Her er nå vårt sommeridyll. Kort vei til havet, til fjellan og til midtnattsolens rike.

Æ lengte ut tel Flakstad

Æ lengte ut tel Flakstad
ut til Flakstads skjønne land
der potet og rabarbra
de vekse innpå strand
Med tenna glad som skriker
og ærfuglflokk i viker
Mens Selfjor`n sakte speile sæ
i midtnattsolens brann

Æ ønsk`æ satt på trappa
og hørte Strømmens sang
slik æ har gjort så ofte
fra aller første gang
Som pendelen den svinge
og timene betvinge
mens morrafreden kviler
over fjell og over vang

Da kjenn æ duft av kaffen
som nylig er satt på
og høre at en av gutan
kjem ned ad trappa nå
Da smake kaffekruset
og det e fred i huset
Mens himmel`n over Strømsnes
den e stadig like blå

Ja, æ lengte ut tel Flakstad
ut til Flakstads skjønne land
der potet og rabarbra
de vekse innpå strand
Der har æ gode minner
Og selv om åran svinner
så blir æ ung i sinnet
som æ va den første gang
                                                     Jens Holst

Min svigerfar skrev dette en gang han satt å lengtet ut til Flakstad og til Andopsnes. En god tekst som beskriver hans lengsel og gode minner fra den vakre plassen.

Det er også et godt minne og dele videre til alle dere 🙂

Hipp hurra for kongen vår – 80 år!

Er både stolt og glad fordi vi i Norge har en slik flott konge og dronning. De representerer Norge på en fremragende måte med sin medmenneskelighet og varme. Flagget kom fram på vårt klasserom i dag for vår konges store dag.

Både kongen og dronning holder seg uforskammede ungdommelig og spreke. Etter hvert som årene går, har jeg også innsett at alder er bare et tall. Man er ikke eldre enn det man føler seg. Jeg var så heldig å få treffe dronningen på innvielsen av dronningvarden på Stortinden sommeren 2016, og fikk selv bevitne at dronningen er i kjempeform. Prikken over i-en var at jeg ble utnevnt som dronningens sekkepasser – et ærefult oppdrag som jeg selvfølgelig tok på strak arm 🙂 Hennes majestet dronning Sonja har en gammel Berganssekk som duger fortsatt veldig bra. Godt å se at hun bruker den fremdeles, selv om motebildet og sekkene har forandret seg mye.

Innvielse av dronningvarden på Stortinden ved Årstein.
Ryggsekkpasser for dronning Sonja 🙂

Søndagssysler – ut på ski

Nøkksætra. Flatt lys, vanskelig å skille himmel og snøkledd jord…

Våknet opp til en særdeles snøfull dag. Super, da innfridde værvarslet! Jeg pakker sekken og blåser støv av fjellskiene. Tur med venninna mi Beate opp til Nøkksætra er akkurat det jeg trenger.  Skismøringen er derimot vanskelig å finne, de har blitt ryddet godt bort i garasjen siden sist. Med et flyttelass som også står i veien, blir det ingen nysmurte ski på meg i dag. Men ivrig etter å bruke fjellskia for andre gang i år, lar jeg ikke det stoppe meg. Flaks i uflaksen møter jeg en annen venninne på tur, hun deler litt blå Swix og litt glider med meg (Tusen takk Ranveig 😊).

Det laver ned med frisk og kritthvit snø. Med akkurat nok snø på bakken og ferske skispor innover til Sætra, går turen strålende. Vi bøyer av og begynner oppstigningen mot Nøkksætra med fellene på, her må vi trakke sporene opp selv. Godt å kjenne kroppen fungere å få svette litt.

Nøkksætra eies av Lofoten turlag.

Nøkksætra stod ferdig i 2012 og ligger idyllisk til ved Austre Nøkkvatnet på 259 moh. Den eies av Lofoten turlag, og ble bygget med støtte av Olav Thons Stiftelse.  (En stor takk til Olav Thon som engasjerer seg i lokalsamfunn og bidrar til mange gode prosjekter!). Hytta er bestandig et godt utgangspunkt og mål når man går rundt fjellet (da går man opp i Sætra og ned slalåmbakken –  eller vice versa). Om været er bra er det fint å sitte ute på platten å nyte utsikten fra hytta. Men i dag var det godt å komme inn å få tørre klær på å ta en varm kopp medbrakt kaffe. Det pleier alltid å være folk på hytta. I dag møtte vi Merete og Morten som hadde gått opp fra slalåmbakken. Hyggelig med selskap og en prat med mennesker man ellers bare er «på nikket» med. En ting er sikkert, man møter alltid blide og hyggelige folk til fjells!

Ruset på kroppens egne stoffer – endorfiner, blir man lykkelig og glad 😊

 

Kveldstur til Kongstinden i ruskevær

Uværstur til Kongstinden med Leah.

Fin start på helga med en særdeles frisk kveldstur på Kongstinden. Trodde vinden skulle spake utover dagen, men der tok jeg feil. Tross en del kraftige vindkast som rev meg over ende et par ganger samt gjorde sikten vanskelig, ble det en fin tur sammen med Leah. Kler man seg godt, biter ikke kulda på. Hodelykt og staver kom også godt med.

Evig optimist, slik nordlendinger er kjent for å være, håper jeg på litt bedre og mer stabilt vær framover. Det hadde heller ikke vært å forakte at det kunne komme litt mer snø på toppene slik at man kan få børstet støv av skiene igjen. De har sannelig ikke vært mye ute til nå i vinter…

Nyt årstiden og helga, ha en fortreffelig helg!

 

Sommerminne

Midtnattsol over Lofoten, Matmora – Delp sommeren 2016

Når ruskeværet kommer sigende og blir hengende over Lofoten i flere uendelige dager, er det godt å ta fram gode minner fra de mange turene man har vært på. Diktet til Rolf Jacobsen beskriver vårt landskap i nord godt. Vinteren med de flotte fargene på himmelen og de lyse fagre sommerdagene her i Lofoten.

Nord

Se ofte mot Nord
Gå mot vinden, og du får rødere kinn
Finn den ulendte stien. Hold den
Den er kortere
Nord er best
Vinterens flammehimmel,
sommernattens solmirakel
Gå mot vinden. Klyv berg
Se mot nord
Oftere
Det er langt, dette landet
Det meste er nord
                                                Rolf Jacobsen

En trist dag

Lilo på fjellturer i Lofotfjellene <3

I dag har vært en tung og trist dag. Vårt aller kjære familiemedlem Lilo vandret til de evige jaktmarker. Etter en periode med sykdom, var det på tide å takke for seg. Veldig trist, men nå slipper hun å lide mer. Hun har gitt oss så mye glede med sin utrolig flotte utstråling, varme og kjærlighet. Hun elsket å få være med på fjellturer, og hun ble etter hvert ei ordentlig fjellgeit. Takknemlig er jeg for å ha fått være din turvenninne Lilo.

Mange gode minner har du gitt oss, og poteavtrykkene dine har nådd mangt et hjerte. Nå får du endelig vandre i Lofotfjellene igjen, og vi vil alltid huske deg for den snille og flotte hund du var. Sov godt Lilo